Arkiver

Feminisme og sosialistisk kvinnekamp

Begrepet feminisme er vanskelig å definere ettersom det innbefatter flere ulike strømninger og ideologier. Hvordan man ser på kvinneundertrykkelse og hvordan det har oppstått, innvirker på hvordan man mener at man best kan bekjempe det. Om man med feminisme mener at samfunnet er strukturert på en måte som gjør at kvinner blir undertrykte og ikke får samme muligheter som menn, og vil forandre på dette, er det lett å være enig.

 

Av: Amanda Dübeck

Publisert: 18.03.2008

En teori som har fått stor innflytelse i feministiske kretser er patriarkatteorien. Denne teori bygger på ideen om at vi lever i ett mannssamfunn. Mannssamfunnet opprettholdes av egne strukturer som undertrykker kvinner. I følge patriarkatteorien er disse strukturer uavhengige av, og overordnede klassesamfunnet. Alle kvinner, uansett klasse, har derfor felles interesse av å kjempe mot disse strukturene. Denne tankemåten leder også ofte til at mannen blir fienden, fordi det menes at menn tjener på å holde kvinner nede. Da blir det også logisk at kvinner bør organisere seg i en separat kamp i separate kvinneorganisasjoner.

Men selv om undertrykkelsen påvirker alle kvinner, innebærer dette ikke at alle kvinner har felles interesser. Kvinner fra arbeiderklassen er mye mer låst av undertrykkelsen enn kvinner fra overklassen. Er du rik, kan du betale for barneomsorg som passer for deg og betale noen som vasker huset ditt og klærne dine. Overklassens kvinner tjener på det system som holder majoriteten av kvinnene i jobber med lav lønn og har ingen interesse av å kjempe mot systemet. De reformer som mange feminister kjemper for, f. eks. å få lik representasjon i politiske organer og blant næringslivstoppene, har liten innvirking på livene til vanlige kvinner.

Noen mener at marxismen ikke tar spørsmålet om kvinneundertrykkelse på tilstrekkelig alvor, eller at den ikke er tilstrekkelig for å forstå kvinneundertrykkelsen, og at vi derfor må ta feministiske teorier til hjelp. De som mener dette har ikke forstått hva en av marxismens største styrker er. Marxismen er et analyseredskap, et verktøy for å kunne forstå og analysere verden. Clara Zetkin, revolusjonær sosialist og initiativtaker til den Internasjonale kvinnedagen, skrev 1903 i tidsskriftet Die Gleichheit: ”Ganske visst har Marx aldri beskjeftiget seg spesielt med kvinnespørsmålet som et «isolert» problem. Til tross for det har han bidratt med noe uerstattelig, ja det viktigste til kvinnens kamp for fulle rettigheter. Med den materialistiske historieoppfatningen har han riktig nok ikke gitt oss ferdige formler om kvinnespørsmålet, men noe som er bedre: den korrekte, treffsikre metode til å utforske og forstå det.”

Friedrich Engels viste i sin meget viktige bok Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse, at kvinneundertrykkelsen oppsto samtidig som klassesamfunnet. Før det fantes et klassesamfunn, fantes det heller ikke noen kvinneundertrykkelse. Hvis vi helt skal kunne kvitte oss med kvinneundertrykkelse, må vi også kvitte oss med klassesamfunnet. Fullstendig frihet for kvinner er bare mulig med sosialisme, siden den utbytting som kapitalismen er tuftet på er sammenlenket med kvinneundertrykkelse. Istedenfor å produsere for profitt kan vi produsere for behov og finne kollektive løsninger. Det er bare kapitalismen som tjener på at vi som har interesse av å kjempe mot systemet splittes i ulike grupper, enten det er svarte og hvite, ulike nasjonaliteter eller kvinner og menn. Derfor er patriarkatteorien ikke bare feil, den svekker også kvinnekampen.

Ingen sosialister sitter og venter på en revolusjon da alt skal bli bra. Som Rosa Luxemburg sa, er revolusjonære de beste forkjemperne for reformer, for de har revolusjonen som mål. Selvsagt må vi kjempe for reformer som gjør det bedre for kvinner her og nå, i Norge bør det være kampen for AFP, kortere arbeidstid og lik lønn for likt arbeid. Men for majoriteten av kvinnene i verden er det største problemet fattigdom eller krig. Ingenting tyder på at disse problemene kan løses bare med reformer innenfor systemet.

Facebook Comments
admin
at

Categories: Arkiver, Kvinnekamp

Legg inn en kommentar